Avansert søk

110 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

i går

Betydning og bruk

på dagen før i dag;
Se: går
Eksempel
  • i hele går;
  • jeg jobbet i går

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

  1. gå, dra forbi eller gjennom
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de må passere bommen hver dag;
    • kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
  2. se bort fra;
    bli akseptert;
    overse
    Eksempel
    • slurv og dårlig arbeid får passere;
    • det fins normer for hva som kan passere
  3. legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
    Eksempel
    • klokka passerte halv tolv;
    • hun har passert de sytti;
    • nedre aldersgrense er passert;
    • ordreboka har passert fem milliarder kroner
  4. skje, hende
    Eksempel
    • en nedtegnelse av hva som har passert
  5. bli behandlet
    Eksempel
    • en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

  • la passere
    se gjennom fingrene med;
    godta
    • la oppsiktsvekkende uttalelser passere
  • passere revy
    bli oppfrisket i minnet
    • eit liv passerer revy

oppskrive

verb

Betydning og bruk

  1. i regnskap: sette opp verdien på noe;
    Eksempel
    • aksjene ble oppskrevet med 300 kr
  2. Eksempel
    • tyske mark ble oppskrevet i går

oppmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å møte opp;
frammøte
Eksempel
  • det var dårlig oppmøte på foreldremøtet i går

premiere 1

substantiv hankjønn

Uttale

premiæˋre

Opphav

av fransk première (représentation) ‘første (forestilling)'

Betydning og bruk

første offentlige framføring eller framvisning
Eksempel
  • være til stede på en premiere;
  • teateret hadde premiere på ‘Peer Gynt’ i går

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

komme 2

verb

Opphav

norrønt koma

Betydning og bruk

  1. nærme seg;
    bevege seg mot
    Eksempel
    • det kommer noen nedover veien;
    • der kommer bussen;
    • hunden kom settende;
    • de kom farende i full fart;
    • kom nå, da!
  2. nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling);
    ankomme, innfinne seg
    Eksempel
    • hun kommer nok snart;
    • det har kommet mange gjester;
    • det ble mørkt før de kom fram;
    • det begynte å komme varme i lufta;
    • hjemlengselen kom over henne;
    • han vred seg når smertene kom;
    • svaret kom omgående;
    • er posten kommet?
    • kom snart igjen!
  3. bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
    Eksempel
    • komme i brann;
    • han kom ikke til skade;
    • hun kom til bevissthet i går;
    • komme til krefter etter sykdommen;
    • komme til seg selv;
    • komme i tanker om noe;
    • komme i stemning
  4. bli synlig;
    dukke opp
    Eksempel
    • kommer sola;
    • komme fram bak en stein;
    • bilen kom rundt svingen;
    • komme i avisen;
    • boka kom ut i fjor;
    • det kom fram at konflikten hadde vart lenge
  5. utgå fra;
    stamme fra
    Eksempel
    • et sted må pengene komme fra;
    • de kommer fra en fornem familie;
    • hvor kommer du fra?
  6. Eksempel
    • uka som kommer;
    • det kommer under neste kapittel;
    • de kom like bak oss;
    • etter a kommer b
    • brukt som adjektiv:
      • kommende slekter
  7. nå (til et visst punkt, en viss tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • båten kom vel i havn;
    • de kom velberget over fjellet;
    • komme til enighet om noe;
    • komme til side 72 i boka;
    • komme på fote igjen;
    • komme til makten;
    • vi kommer ingen vei uten hjelp;
    • dette problemet kommer vi ikke forbi
  8. være utstyrt (med)
    Eksempel
    • bilmodellen kommer også med en større motorvariant
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • kom an!
    skynd deg!
    bli med!
  • komme an på
    avhenge av
    • det kommer an på om jeg får fri den dagen
  • komme av
    ha sitt opphav i;
    skyldes
    • forsinkelsen kom av mye trafikk
  • komme borti
    • støte borti;
      berøre
      • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
    • ha å gjøre med;
      få kontakt med
      • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
  • komme for en dag
    bli avslørt;
    bli oppdaget
    • sannheten kom for en dag mange år senere
  • komme fram med
    vise, røpe
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme i gang
    begynne
  • komme opp i
    • bli dratt inn i noe uten å ville det
      • hum kommer stadig opp i problemer
    • bli trukket ut til å ha eksamen i
      • hele klassen kom opp i engelsk
  • komme opp med
    finne fram til, foreslå
    • de kom opp med mange gode ideer
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • komme på
    få en idé eller tanke;
    huske
    • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
    • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
  • komme seg fra
    lure seg unna noe
  • komme seg
    bli bedre
    • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
    • hun har kommet seg etter influensaen;
    • han har kommet seg i matte det siste året
  • komme til livs
    få gjort ende på (noe eller noen)
    • vi må komme mobbingen til livs
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • komme til å
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • komme ut for
    bli utsatt for
    • jeg kom ut for et uhell i går
  • komme ut
    • bli utgitt
      • romanen kommer ut til høsten
    • bli kjent
      • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
    • stå fram;
      fortelle andre at en er skeiv
      • han kom ut som homofil for mange år siden

muffens

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig beslektet med tysk Muff ‘muggen lukt’

Betydning og bruk

noe som ikke stemmer;
noe mistenkelig;
Eksempel
  • her er det noe muffens;
  • det foregikk noe muffens her i går

motta

verb

Opphav

av mot (3

Betydning og bruk

  1. få, bli overrakt;
    akseptere, ta imot
    Eksempel
    • motta belønning;
    • vi mottok brevet i går;
    • hun ville ikke motta betaling;
    • nyheten ble mottatt med sorg
    • brukt som adjektiv
      • over 30 mottatte klager
  2. møte og ta imot;
    hilse velkommen
    Eksempel
    • motta gjester;
    • vi ble mottatt på stasjonen av venner og kjente;
    • flyktningene ble godt mottatt
  3. omtale og vurdere noe som blir lansert, publisert eller lignende
    Eksempel
    • filmen ble godt mottatt

adverbial 1

substantiv intetkjønn

Uttale

adverbiaˊl

Opphav

substantivering av adverbial (2

Betydning og bruk

adverbialt setningsledd
Eksempel
  • 'i går' og 'til Paris' er eksempler på adverbialer

Nynorskordboka 60 oppslagsord

i går

Tyding og bruk

på dagen før i dag;
Sjå: går
Døme
  • i går var det finvêr;
  • eg låg i heile går;
  • dette er avisa frå i går

oppmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å møte opp;
Døme
  • det var bra oppmøte på skulekonserten i går

bel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bil ‘veik stad, tid’

Tyding og bruk

  1. mellomrom
    Døme
    • eit bel mellom berga
  2. Døme
    • om eit bel;
    • han ofra nokre bel på heimlege syslar
  3. Døme
    • det var på dette belet i går;
    • sommars bel;
    • det var i fjor det belet eg låg sjuk

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon

adverbial 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

adverbiaˊl

Opphav

substantivering av adverbial (2

Tyding og bruk

adverbialt setningsledd
Døme
  • 'i går' og 'til Paris' er døme på adverbial

leveranse

substantiv hankjønn

Uttale

leverangˊse

Opphav

gjennom lågtysk; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. levering av varer
  2. varemengd som er levert eller skal leverast
    Døme
    • dei første leveransane kom i går

møyr, mør

adjektiv

Opphav

norrønt meyrr

Tyding og bruk

  1. om matvare: mjuk og lett å skjere eller tyggje, ikkje seig eller hard
    Døme
    • møyrt kjøt;
    • koke potetene til dei blir møyre
  2. Døme
    • eg er møyr i heile kroppen etter treninga i går

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • det er nokon som spør etter deg;
    • det er noko i vegen med bilen;
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • det hende meg noko underleg i går;
    • dei kjøpte nokre pærer;
    • du kan få nokre få;
    • nokre var samde, andre protesterte;
    • såg du nokon sauer? Nei, eg såg ikkje nokon
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • kjøpe noko pærer;
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten

nitid 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tida rundt klokka ni
Døme
  • eg kjem i nitida;
  • ved nitida i går kveld